Det siste året har vært preget av en rekke negative oppslag om oppdrettsnæringen. Næringen tar ikke samfunnsansvar, og er ikke bærekraftig hevdes det. Men bærekraftig i forhold til hvilke kriterier? Rømning fra oppdrettsanleggene truer det genetiske grunnlaget for villaksen, mens lakselus truer både oppdrettslaksen og villaksen. Også har vi spørsmålet om habilitet, der fiskeriministeren og fiskeridirektøren selv er deleiere i oppdrettsanlegg. Det gjelder forsåvidt nære slektninger av landbruksministeren også. I tillegg kommer miljøvernorganisasjonene som en sterk pressgruppe for pålegg om begrensninger i antall konsesjoner, og mer sanksjoner mot oppdrettsanlegg som bryter lovverket.
Alt dette har gått ut over næringens omdømme, mens laks som produkt fremdeles har et meget godt omdømme. Hvilke diskurser finner vi i media, hvem er de mest dominerende aktørene, og hvilke ambisjoner har de? Hvilke saker og aktører skader næringens omdømmet mest, og hvem tjener på det? Disse og en rekke flere spørsmål stiller jeg i min masteroppgave som skal ferdigstilles i løpet av våren.
Filed under: Omdømme
