STRATEGISK KOMMUNIKASJON I EN DIGITAL VERDEN

Ikon

Rådgiver i den offensive regionale IKT- satsingen «eTrøndelag»

Det har blitt lite tid til å skrive egen blogg de siste to årene. Jeg ble høsten 2010 engasjert som rådgiver av Sør Trøndelag fylkeskommune i IKT prosjektet eTrøndelag. eTrøndelags mål er å bidra til å realisere en større del av kunnskapspotensialet i regionen gjennom å utnytte de mulighetene bruk av digital kommunikasjonsteknologi gir for deling og samhandling. eTrøndelag  er underlagt Regional Utviklingsavdeling, innovasjon og næring.

Mitt innsatsområde, som er «Digital Kommunikasjon og Samhandling» tar utgangspunkt i dagens trender og utviklingstrekk, og skal bidra til at de fortrinnene bruk av slik teknologi gir med hensyn til kommunikasjon og samhandling, synliggjøres og utnyttes.  Gjennom å initiere og etablere pilotprosjekter, eller utfordre, motivere og gi råd, skal jeg være en aktiv samarbeidspartner innenfor IKT feltet både internt i fylkeskommunen og eksternt blant kommuner og næringsliv.

Jeg er også prosjektleder for Sør Trøndelag fylkeskommune i Interreg IVC prosjektet e-CREATE – Cultural Routes Entrepreneurship and Technologies Enhancement. e-CREATE er et treårig prosjekt som går fra 2012-14. Prosjektet har som målsetting å øke konkurransekraften til servicerettede reiselivsbedrifter langs kulturruter i regionene gjennom å utvikle ny teknologi- og tjenestemodeller.  Arbeidet i prosjektet foregår i workshops (både internasjonalt og nasjonalt) relatert til identifiserte «good practices». Prosjektet blir ledet av den tyske regionen Sachsen-Anhalt. I tillegg deltar regioner fra Tsjekkia, Polen, Frankrike, Italia, Ungarn, Spania, Portugal og Irland. STFK  skal være vertskap for en internasjonal workshop høsten 2012. Prosjektets webside finner du her.

Det dukker forhåpenligvis opp noen flere bloggposter nå og da. Stay tuned!

Reklamer

Filed under: Digital samhandling, Innovasjon, Internasjonale prosjekter, Web Medier, , ,

Var sosiale medier mer sosiale før?


Sosiale medier var kanskje mer sosiale før, paradoksalt nok. Da delte vi idet minste spenninga over ny teknologi og møter med nye mennesker. Nå deler vi kanskje mest stresset, og frykten for å si noe galt, eller irritasjonen over å bli forsøkt utnyttet under falske premisser.

I forrige århundre brukte jeg mye tid på å snakke med folk i real time på nettet. Jeg snakka med ei dame i Michigan, nærmere bestemt Flint, samtidig som jeg brukte mye tid sammen med to ansatte på et advokatkontor i San Fransisco, ei dame på ei øy, og en fyr som kalte seg Dawg, og var pensjonert major i California. Og det var uhyggelig spennende. At man kunne snakke med folk over hele verden, men mest med middelaldrende hjemmeværende husmødre i USA var underlig, og sosialt sett grensesprengende. Det åpnet en helt ny verden, ihvertfall for meg. Jeg fikk julegaver i posten, og brukte mange netter på disse vennene, som jeg aldri hadde møtt, og heller ikke har møtt. I den tida hadde vi ikke bilder av oss selv, noe som gjorde det spennende identitetsmessig også.

Året var 1994, og mediet var Internet Relay Chat. Et sosialt medium som langt overgår dagens. Muligheten til å snakke med folk over hele verden i realtime var uhyggelig avhengighetsskapende, men ikke revolusjonerende ifølge min venn som var radioamatør, og den som introduserte meg til denne virkeligheten. Så kom norske IRC kanaler til, og i 1995-1996 var det relativt mange innovatører som lurte seg til tid på PC’n når mannen eller kona hadde lagt seg. På norske kanaler kunne man snakke med stortingsrepresentanter, banksjefer, kjendiser og lastebilsjåfører (Nei jeg skal ikke publisere loggene). Så på slutten av årtusenet fyltes kanalene opp med mennesker, antakeligvis de samme som nå befolker kommentarspaltene i Dagbladet og VG. Det var da jeg slutta med IRC.

For noen dager siden fikk jeg en invitasjon til å joine en Facebook gruppe som bestod av de gamle folka fra den IRC kanalen jeg forlot for ti år siden. Det var morro å se folk jeg aldri har møtt, ti år etter. Det ble raskt foreslått at den gamle IRC-kanalen skulle gjenfødes, noe som visstnok ble gjort, fordi det var «mer sosialt enn Facebook». Det som slår meg med de nye sosiale mediene, som Facebook, er at de er mindre sosiale sett i forhold til gode gamle IRC. Der var det ikke mulig å poste bilder av seg selv,  og gruppene vi snakka i var ikke åpne for all verden. Her måtte man gjøre seg fortjent til å delta, og noen særlig betrodde gruppemedlemmer ble moderatorer, med rett til å kaste ut folk fra samtalerommene, eller kanalene som det het da. Og det funka godt. Facebook er bare en utstillingsplass der de fleste deler meningsløse trivialiteter fordi man har så mange venner man må passe seg for ikke å støte, eller en image man skal bygge? Politikk diskuteres knapt. Er ikke mye av drivkraften i sosiale medier, spenninga over nye muligheter, egentlig borte?

Skal sosiale medier være en markedsplass vil jeg omdefinere begrepet til asosiale medier. Mistenksomhet, avvisning og et elendig omdømme kan bli resultatet av den utviklinga jeg ser mange bedrifter ønsker, eller ser for seg. Det å være sosial er ikke å selge seg eller bedriftens produkt. Det er å dele sine erfaringer gratis, være en venn  man kan slappe av sammen med og få hjelp av når det trengs? Nå ligger det vel baktanker på lang sikt i en hver relasjon, men det kan aldri være hovedformålet i bruken av sosiale medier med mindre det er avtalt på forhånd; at premissene er gjensidig nytte.

 

Filed under: Web Medier

KOMMUNIKASJON ER INNOVASJON

Undersøkelser og analyser danner grunn-laget for et målrettet strategisk arbeide med både organisasjon og merkevare. Strategien skal forankres i bedriftens verdier og identitet, og manifesterer seg i en tettere og kvalitativt bedre dialog med bedriftens stakeholders - internt og eksternt. Jeg arbeider både analytisk, strategisk og praktisk med en rekke områder innen kommunikasjon.

Mitt prosjekt «Discover Georgia»

Min blogg: «International Politics and The Caucasus»

Profil / Kontaktinformasjon

Eistein Guldseth
N-7033 TRONDHEIM
Mob.+47 414 74 826
Email eistein.guldseth@gmail.com

WEB: www.guldseth.com